Jungelboken

31. oktober dro vi med klassen til Det Norske Teateret i Oslo. Der møtte vi Adil og noen av danserene i Jungelboken. Først holdte Adil et foredrag om oppveksten sin, noe som gjorde slik at vi skjønte historien om Jungelboken bedre, og hvordan de har forandret på den og gjort den mer urban. Jeg digget å høre på han, han pratet veldig behagelig og slik at man skjønner det. Jeg ble på en måte mer "kjent" med han pg hans bakrunn. Han er veldig jordnær! Vi fikk høre om hvordan og hvor han vokste opp, og hvordan han har jobbet seg til det han har blitt idag. For eksempel så fortalte han at da han var en liten gutt, så bodde de ved en liten skog. Der pleide Adil å leke "Pokemon", "Teenage Mutant Ninja Turtles" og det var slik han ble så akrobatisk. Jeg likte Adil veldig godt, og det skader heller ikke at han ser så bra ut i tillegg...

På forestillingen 3. desember imponerte han meg igjen med spilleferdighetene sine. Jeg likte å se så mye dans og musikk. De hadde gitt den klassiske Jungelboken en bra twist. Jeg tenker egentlig ikke så mye på å gå på teater, men det var faktisk veldig underholdende.
Det var veldig kult med de andre typene vi møtte i stykket. For eksempel de apene som var "kegene", eller Bagera som var en dragqueen. Det var mye humor i stykket.

Bildet er fra http://www.shdir.no/vp/template/ver1-0/printAndreNettsteder.jsp?articleId=201734&sectionId=6084

Mikronoveller: Fortell din historie med seks ord!

Mikronoveller er historier med bare seks ord brukt. Med de seks ordene skal man prøve å forklare noe. Det kan være veldig vanskelig eller veldig lett. Jeg syntes det er vanskelig, siden jeg er vant med å fordype meg i det jeg forteller. Det er ganske digg å slippe å skrive sånne lange fortellinger av og til, selv om det kan være vanskelig å fortelle noe når du bare har seks ord. Et eksempel jeg likte var: "Flørtet. Forført. Forfulgt. Fanget. Fornedret. Forlatt..." Ganske dypt...
Jeg er ikke så veldig flink med sånt, men dette skrev jeg selv:

"Barnehagen, skole, skole, jobb, pensjonist, død." Ja, den sugde litt, men jeg prøver å fortelle at det er sånn jeg føler at livet er og det er noe de fleste (hvertfall i Norge) opplever!

Film anmeldelse

Dette er en filmanmeldelse av den norske filmen, fra 2002, Himmelfall regissert og skrevet av Gunnar Vikene. Handlingen befinner seg på en institusjon på Sollihøgda der hvor pasientene har psykiske problemer og lidelser.

Hovedpersonene i denne filmen er Juni, spilt av Maria Bonnevie, og Reidar som kjente Kristoffer Joner spiller.

Reidar er veldig engstelig og veldig sikker på at en meteor skal treffe jorda. Han er veldig opptatt av verdensrommet. Reidar er litt småforelsket i Juni, kan man skjønne, siden han alltid skal passe på henne slik at hun ikke begår selvmord. Han vil alltid hjelpe henne og råde henne. Dette blir vanskelig for dem når Juni har selvmordstanker, har prøvd å begå selvmord flere ganger med et Brann-skjerf, og at hun har en fobi mot fysisk kontakt; Hun slår om han kommer nær henne.

Man kan lære av denne filmen fordi vi ser hvordan mennesker med psykiske lidelser blir behandlet på en institusjon og hvordan de med psykiske lidelser blir behandlet når de lever selvstendig. Et eksempel på en med psykiske problemer som lever selvstendig er moren til Reidar, Fru Ruud, som er senil og blir truet til å bli tvangsinnlegget på et sykehjem. Hun hadde trengt å bli lagt inn, faktisk.

Bloggprosjektet

Hei, jeg heter Pegah. Jeg skriver denne bloggen som en skoleoppgave.
Det blir nok nyttig å lære hvordan man skal utføre en blogg. Dette er et morsomt prosjekt, og det blir kult å skrive fritt, (hvis det er det vi skal)... Jeg har aldri skrevet blogger før i mitt liv, det har vel godt mer i dagbøker, essay og kåseri. Blogger er mer personlig (ikke for privat, da) enn essay. I din egen blogg er det DU som bestemmer hva slags innhold det skal være og emne.

Jeg har aldri blogget før, men jeg har lest andres blogger så jeg vet litt hvordan det er. Det blir litt forskjellig fra det vi egentlig pleier, men det blir bra med litt forandring og variasjon.